Høyt stoffskifte er den hyppigste hormonelle sykdommen hos katter. Den rammer opptil hver 10. katt over 10 år, og forekommer hos begge kjønn og sees hos alle raser. I de aller fleste tilfeller skyldes overproduksjonen av hormoner en godartet svulst. I bare 1-3 % av tilfellene skyldes det høye stoffskiftet en ondartet svulst i skjoldbruskkjertelen.
TYPISKE SYMPTOMER
En god huskeregel er at høyt stoffskifte ofte kan øke andre ting hos katten. Det kan være aktivitet, puls, blodtrykk, appetitt eller forbrenning som plutselig øker.
Følgende symptomer er typiske tegn på høyt stoffskifte:
- Økt appetitt og likevel vekttap
- Økt drikkelyst og urinering
- Økt aktivitet og rastløshet
- Økt hjertefrekvens og forbrenning
- Hevelse hals, nær skjoldbruskkjertelen
- Uregelmessig fordøyelse med diaré og oppkast
- Forandret pelskvalitet (ofte dårligere) og økt røyting
Dersom en katt med høyt stoffskifte ikke behandles, vil symptomene forverres over tid og til slutt bli livstruende. Ved riktig behandling vil trolig symptomene normalisere seg ganske raskt, og på sikt vil katten kunne leve et normalt liv.
DIAGNOSE
Som regel kan høyt stoffskifte diagnostiseres med en blodprøve hvor mengden av skjoldbruskkjertelhormon (T4) måles. Hos noen katter kan denne verdien være nær normalen, så ytterligere undersøkelser må gjennomføres. Det kan være at blodprøven må suppleres med urinprøve samt røntgen- og/eller ultralydundersøkelse. Hvis veterinæren ender opp med å diagnostisere “hypertyreose” – som er den medisinske betegnelsen for høyt stoffskifte – så er neste spørsmål hvordan sykdommen skal behandles.
FIRE BEHANDLINGSMÅTER
Høyt stoffskifte hos katter kan behandles på fire måter:
Radioaktivt jod. Det radioaktive jodet konsentreres i skjoldbruskkjertelen, hvor det ødelegger det unormale kjertelvevet. Metoden er trygg, men den er kostbar og krever sykehusinnleggelse over lengre tid. Det er en behandling som krever spesielle fasiliteter og er derfor for tiden ikke tilgjengelig i Norge, men man kan få denne behandlingen i Sverige og Danmark.
Fôr uten eller med lavt innhold av jod. Når katten får minimalt med jod, danner den heller ikke så store mengder av skjoldbruskkjertelhormon. Behandlingen krever at katten kun får denne ene typen mat, og den egner seg derfor ikke for utekatter som for eksempel fanger mus eller spiser andre steder.
Operasjon. Skjoldbruskkjertelen fjernes kirurgisk, og etter operasjonen må katten få skjoldbruskkjertelhormon i en periode. Hos de fleste katter er medisiner bare nødvendig i en kort periode, men noen katter trenger medisiner resten av livet.
Medisin. Dette er den vanligste behandlingen i Norge. Katten må ha medisin 1-2 ganger om dagen resten av livet. Medisin kurerer ikke sykdommen, men holder symptomene unna. Medisin kan også brukes i en kortere periode før katten skal opereres eller ha behandling med radioaktivt jod.
FOREBYGGING ER BEDRE ENN BEHANDLING
Med en årlig helsesjekk hos veterinæren kan du redusere risikoen for at katten din går med høyt stoffskifte. Det korte besøket til veterinæren er en god rutine som gir katten din de beste forutsetningene for et langt liv med høy livskvalitet.
