Har du merket at katter, akkurat som oss, kan bli stresset? Det har du antagelig! Men har du tenkt på hvorfor de blir stresset og hva det er i livet som gjør at de blir stresset? Kanskje er ikke dette åpenbart for oss, siden vi ikke er katter.
Hva er stress?
Stress er et begrep som beskriver komplekse kognitive, emosjonelle og fysiologiske responser på ulike stimulanser, som kan være både hyggelige og mindre hyggelige. Formålet med stresset er at katten skal kunne reagere på og håndtere en spesifikk situasjon på en egnet måte.
Kan stress være positivt?
På kort sikt er denne responsen helt normal og gunstig for katten, gitt at stresset hjelper katten med å håndtere den gitte situasjonen.
Hva gjør stresset negativt?
Stress blir imidlertid negativt hvis det pågår over lang tid, blir for overveldende eller ikke hjelper katten med å løse situasjonen, og hvis stressbelastningen blir så høy at katten frykter at den ikke vil kunne håndtere stresset.
Disse faktorene er også svært individuelle, noe som betyr at noe som er stressende for én katt kan være helt OK for en annen. Katter, akkurat som oss, er individer.
Hva kan få katten til å føle seg stresset?
Katten kan bli stresset hvis dens biologiske behov ikke blir oppfylt og den for eksempel ikke har tilgang til ressursene den trenger eller hvis bomiljøet ikke er egnet (se «Kattens behov i hjemmet og i ditt nærvær»)
Den vanligste stressfaktoren (stimulus som utløser stress) er at kattens territorium trues på en eller annen måte, og at det gjør at katten føler seg usikker. Dette kan være:
- At katten må forlate territoriet sitt og for eksempel dra til dyrlegen
- At noe nytt kommer inn i territoriet eller at noe kjent forsvinner
- At en ny katt eller annet dyr flytter inn
- At noen nøkkelressurser (mat, vann, soveplasser, gjemmesteder, kloresteder osv.) forsvinner eller trues på en eller annen måte
- At kattens generelle kontrollsans er truet osv.
Tegn på stress
Tegn på stress kan noen ganger være vanskelig å fastslå da de ikke er spesifikke for stress, men mer spesifikke til de negative følelsene som forårsaket stresset og hendelsen som forårsaket de negative følelsene.
Dette kan omfatte:
- Spente muskler på grunn av angst eller frykt
- Forsøk på å gjemme seg eller komme seg bort fra hva den er redd for
- Sikling eller slikking rundt munnen
- Overrensing av pelsen, slik at pelsen slikkes av på enkelte områder
- Klore på dører for å prøve å komme seg ut hvis den er frustrert
- Å mjaue mye, osv.
Lært hjelpesløshet
Det verste som kan skje hvis katten opplever negative følelser over lengre tid, har kronisk stress, føler at den ikke kan gjøre noe med situasjonen og at den heller ikke får noen hjelp, er at den ender opp i et stadium av lært hjelpesløshet. Det kalles også apati og atferdsdepresjon, og symptomene på dette er:
- Sover mer enn vanlig
- Sløvhet
- Redusert eller mangel på appetitt
- Slutter å vaske seg
- Redusert interesse for samhandling
Hvis katten skulle vise disse symptomene, er det viktig at den undersøkes av en dyrlege, som i tillegg til å være symptomer på lært hjelpesløshet, også kan være tegn på fysisk sykdom.
Hva slags påvirkning har langsiktig stress på katten?
Langsiktig stress forårsaker ikke bare psykologiske symptomer som de ovenfor, men kan også forårsake fysiske problemer som høyt blodtrykk, økt puls og hjertefrekvens, høyt blodsukker osv., i tillegg til sykdommer som:
- Urinveisproblemer og idiopatisk cystitt (urinblærebetennelse av ukjent årsak) hos katter
- Smittsomme sykdommer som luftveissykdommer forårsaket av herpesvirus hos katter
- Gastrointestinale (noe som har med mage og tarm å gjøre) sykdommer som IBS (irritabel tarm)
- Endokrine (hormonelle) sykdommer som hypertyreose (høyt stoffskifte) og type 2-diabetes
- Psykogent alopesi (hårtap) osv.
Hva kan vi gjøre for å hjelpe katten?
Som nevnt tidligere kan katten bli stresset av endringer i hjemmemiljøet eller hvis dens biologiske behov ikke oppfylles. Det er derfor viktig å fokusere på «kattens fem pilarer» (se «Kattens behov i hjemmet og i ditt nærvær») og sikre at hver katt i hjemmet ditt har:
- Et trygt sted
- Egne ressurses (for eksempel mat og vann)
- Mulighet for lek og jakt
- Positive og forutsigbare sosiale interaksjoner med mennesker i miljøet
- Et miljø som tar hensyn til kattens følsomme luktesans
Det er også viktig å vurdere dette når du foretar endringer hjemme, store eller tilsynelatende små. Fordi det kan være at katten oppfatter ting annerledes enn hvordan vi oppfatter dem, og også at et nytt kjøp av en ny liten ting kan endre lukten hjemme eller påvirke noen av de fem pilarene ovenfor. Store endringer som å erstatte møbler kan være svært vanskelig for katten og kan kanskje forårsake stress. Et godt triks kan være å tenke på om den tilsvarende prosentandelen av din egen verden ville forandre seg, hvordan ville du reagere?
For eksempel, hvis vi er i ferd med å kjøpe en ny seng eller sofa, kan vi la katten bli vant til endringen ved å installere den nye sengen/sofaen i hjemmet uten å ta den gamle ut i en ukes tid. Dette gir katten en mulighet til å bli vant til den nye, mens den gamle blir værende i hjemmet i en kort overgangsperiode. Du kan installere en diffuser med katteduftferomoner i rommet med de nye møblene, og tørke en klut over kattens kinn, som du deretter tørker over de nye møblene for å spre kattens egne feromoner over møblene.
