Vurderer du å adoptere en katt fra et omplasseringshjem?

Hei venner!

I dette blogginnlegget vil jeg komme litt inn på hvordan man adopterer fra et omplasseringshjem, samt de fordeler og ulemper som er forbundet med det. 
Jeg er ikke dyrlege eller utdannet innen noe som har med dyr å gjøre, så dette er kun mine erfaringer og kunnskaper fra mitt eget liv med katter. Så hvis du har selv den minste mistanke om at katten din er syk, så må du alltid kontakte en dyrlege.

 Jeg heter Mikala, og jeg er kattemor til de to kattene Monty og Molly, som begge er født med en kromosomfeil. I 2014 gikk plutselig Monty viralt på nettet, og siden da har jeg brukt deres kjendisstatus til å jobbe for å heve kattens status, slik at vi kan få en verden full av glade katter.

Jeg har jobbet som frivillig på et kattehjem i mange år, og så har jeg selv adoptert fire katter fra omplasseringshjem i Danmark, blant annet den lille kattegutten min Monty.

Prosessen helt fra begynnelsen

Jeg vil begynne med det helt praktiske. På de aller fleste omplasseringshjem i Norge må du vise en leiekontrakt som viser at du har tillatelse til å ha husdyr der du bor. I tillegg er det viktig at du besøker omplasseringshjemmet for å møte dyrene, samt at du har kjemi med dyret før du bestemmer deg for å adoptere akkurat det dyret. Medarbeiderne kan faktisk også komme til å si nei til deg, hvis de f.eks. ikke synes at du virker ansvarlig nok, tror du ikke har råd til utgiftene forbundet med å ha dyr, ikke har kjemi med dyret eller ønsker å adoptere av feil grunn som f.eks. kun dyrets utseende. Medarbeiderne skal selvfølgelig ikke se på kontoutskriften din, men de vil nok spørre deg om du er klar til å ta med dyret til dyrlegen hvis det blir sykt. Før du i det hele tatt vurderer å adoptere et dyr, er det noen spørsmål du må stille deg selv.

Spør deg selv:

• Har jeg tillatelse til å ha dyr der jeg bor?
• Planlegger jeg å flytte i nærmeste fremtid, og kan jeg i så fall ta med meg dyret?
• Er det noen som kan passe på dyret mitt hvis jeg skal på ferie og ikke kan ta det med?
• Har jeg økonomisk overskudd til å ta med dyret mitt til dyrlegen minst én gang i året for en årlig helsesjekk? Og hva hvis det blir sykt? Skal dyret mitt forsikres (det vil jeg anbefale)?
• Tåler jeg dyret jeg ønsker å adoptere, og gjelder det samme for de jeg bor sammen med?
• Har jeg barn, eller ønsker jeg barn i nærmeste fremtid, og anser jeg dyret som et familiemedlem som skal være en del av min voksende famille?

Neste skritt

Hvis du har tenkt grundig gjennom det, og kommet frem til at du ønsker og har plass til et dyr i livet ditt og økonomien din, så kommer neste spørsmål: Hva slags dyr ønsker jeg å adoptere? Og da snakker vi ikke bare om rasen av hund/katt/kanin osv., men også personlighetsmessig.

• Har du ofte gjester eller er det rolig hjemme hos deg?
• Er du et aktivt utemenneske eller mer et hjemmemenneske?
• Jobber du hjemmefra eller er du ute av huset mange timer hver dag?
• Hvis du ønsker å adoptere en katt, kan den være utekatt hos deg eller skal den bo inne?

Det er viktig at du tenker gjennom spørsmål som disse, slik at du kan fortelle en medarbeider på et omplasseringshjem hvordan livet ditt er. Dermed kan de hjelpe deg med å finne et dyr som matcher perfekt.

Når du skal møte dyret

Når du har tenkt gjennom disse tingene, begynner prosessen med å finne det rette dyret for deg.
 Personlig elsker jeg denne prosessen, for det er her du blir presentert for din potensielle nye bestevenn.

Hvis de som jobber på omplasseringshjemmet mener at de har ett eller flere dyr som passer til deg og ditt liv, vil du bli presentert for disse. 
Det er forskjellig hvordan hjemmet er innredet, men ofte kan du sette deg på huk eller i en stol og hilse på dyret. Hvis det er en katt, går kattene ofte sammen i et stort rom. Her kan du f.eks. finne noen katteleker og begynne å fange oppmerksomheten til den katten du vil møte. Det kan også være at katten er svært nervøs og kanskje ikke liker andre katter, da sitter den kanskje i bur og du kan hilse på den der. 
Det er viktig at du føler kjemi med dyret, men hvis det ikke er tilfelle så er det også helt normalt og OK. Så ble det ikke denne gangen at du fant en ny bestevenn og et nytt familiemedlem. Det er viktig å ikke inngå et kompromiss bare fordi du hadde bestemt deg for å adoptere et dyr akkurat i dag. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves 🙂

Min første katt Malou

Da jeg adopterte min første katt Malou, var jeg kun 18 år og hadde nettopp flyttet hjemmefra. Jeg hadde en tullete idé om at katten min skulle være oransje, langhåret og ha en spesiell personlighet. Heldigvis glemte jeg fort det da jeg møtte verdens søteste lille hunnkatt, Malou. 
Malou satt sammenkrøpet i buret sitt og så nervøst på de besøkende. Hun var brunstripet med hvitt og var ikke langhåret. 
Jeg følte at det var noe spesielt med akkurat denne katten, og da jeg åpnet buret og stakk hånden min langsomt inn til henne, så tødde hun opp og gned seg forsiktig mot den. I samme øyeblikk forsvant alle mine forestillinger om hvordan katten skulle se ut og være, for her satt et levende vesen som nettopp hadde hilst på meg, og det selv om hun var kjempenervøs.

Riktig kjemi

Personalet fortalte meg at Malou var en svært nervøs hunnkatt på 10 måneder, og at hun lette etter et hjem hos en rolig person som ikke festet eller hadde for mange gjester. Jeg tenkte med en gang at det er jo meg! Jeg er mye hjemme, fester ikke og nyter å bare ha et par venninner på besøk av gangen. Malou ga meg lov til å løfte henne forsiktig ut av buret, og da jeg holdt henne inntil brystet mitt så begynte hun å gni hodet sitt mot haken min. Jeg ble så rørt, for her stod jeg med en katt som var så nervøs men som likevel valgte å stole på meg, og til å med så mye at hun nøt å sitte hos meg. Det var akkurat den kjemien jeg ønsket, og derfor fikk jeg lov til å beholde lille Malou.

Jeg viste frem tillatelsen til å ha katt i leiligheten min, og siden Malou var en utekatt, og jeg bodde i første etasje med en liten hageflekk, så passet det perfekt. Da kunne hun gå ut når hun ønsket, slik hun var vant til. Deretter underskrev jeg adopsjonspapirene og kjøpte med transportbur, fôr, kattesand og leker hjem, før jeg og Malou dro hjem sammen.

Det var virkelig en god opplevelse for meg og Malou og vi hadde et flott liv sammen.

Monty fra Kattens Værn

På samme måte var det en fin opplevelse for meg å finne min kattegutt Monty hos Kattens Værn i Brøndby.
 Her hadde jeg søkt på hjemmesidene til Kattens Værn, og da jeg så bildet av Monty ble jeg umiddelbart forelsket i ham. Han så så søt og spesiell ut at jeg var nødt til å møte ham.

Allerede dagen etter dro vi ut for å treffe Monty. Vi var begge to klare til å adoptere en katt til i livet vårt (vi hadde allerede to), men vi var også klar over at det var en risiko for at Monty slett ikke ville være interessert i oss, og at vi ikke ville ha kjemi. 
Det var heldigvis ikke tilfelle, for med det samme vi møtte Monty så skjedde det noe magisk. Det virker kanskje tåpelig for leseren, men det føltes som om Monty bare hadde ventet på oss. Han var reddet fra en dyrevernssak med 19 andre katter, som alle hadde funnet nye hjem. 
Vi løftet opp Monty, og han malte og knadde med potene sine. Deretter hadde vi en lang prat med personalet om hva Monty hadde bruk for, og om vi kunne tilby ham det hjemmet han hadde behov for. Heldigvis kunne vi det, og vi adopterte deretter vår lille kattegutt Monty.

2013 – Det aller første bildet jeg tok av Monty på omplasseringshjemmet Kattens Værn.

Generelt sett er det mange fordeler med å adoptere fra et omplasseringshjem, og det er sikkert mange flere enn de jeg skal komme inn på her.

Fordeler ved å adoptere fra et omplasseringshjem

1. Du hjelper et dyr i nød: Det dyret du velger å adoptere har ikke noe hjem, og hvis omplasseringshjemmet blir fullt er det mange steder i fare for å bli avlivet, siden det rett og slett ikke er plass til det.
2. Du redder ikke bare ett, men to dyr: Når du velger å adoptere fra et omplasseringshjem gir du plass til at de kan redde enda et dyr, og derfor hjelper du i praksis to dyr!
3. Du støtter omplasseringshjemmet økonomisk når du adopterer et dyr fra dem: De fleste omplasseringshjem drives kun av private donasjoner, og du gjør en kjempeforskjell når du velger å adoptere fra et omplasseringshjem.
4. Prisen for et dyr fra et omplasseringshjem er ofte mye billigere enn hos en privatperson: Hvis man regner ut prisen for en katt med kastering/sterilisering, vaksinasjon, øremerking/chip, ormekur,og første helsesjekk kan dette fort komme opp i over 3000 kr hos en dyrlege. Hos et omplasseringshjem ligger prisen typisk fra 1500– 2500 kr for adopsjon av en katt, der alt det ovennevnte er med i prisen. Det er derfor mye billigere å adoptere fra et omplasseringshjem.
5. Du kan følge utviklingen fra et nervøst dyr til et dyr i balanse: Ofte vet man ikke så mye om fortiden til dyret på et omplasseringshjem, og noen ganger kan dyret vise tegn på en mørk fortid, noe som betyr at det må jobbes mye med tillit i det nye hjemmet. Til gjengjeld vil man som eier oppleve hvor fantastisk og varm følelse det er når man ser at ens nye familiemedlem blomstrer opp og viser sin personlighet i takt med at tilliten blir større og dyret føler seg hjemme.
6. Du støtter også det viktige arbeidet som omplasseringshjemmene gjør for å begrense avlivning av friske dyr og fremavling av flere dyr: 
Dette er et omfattende tema, så jeg skal beskrive det kort.
 Omplasseringshjemmene kjemper for å få folk til å kastrere/sterilisere dyrene sine (spesielt katter), slik at antallet hjemløse katter som havner på omplasseringshjemmene reduseres. Dessverre velger mange å la dyrene sine få unger, og når disse ungene er gamle nok til å flytte hjemmefra så klarer ikke eieren å finne nye hjem til dem. Derfor ender de på omplasseringshjem. 
Det er også mange som lar sin fruktbare hannkatt løpe fritt rundt, slik at den kan pare seg med en hjemløs hunnkatt som får et kull (eller tre kull i løpet av sommeren) med kattunger. Disse kattungene blir kanskje funnet av en forbipasserende, som så leverer dem inn på et omplasseringshjem. Det kan også hende at kattungene vokser opp ute i det fri, der de lever et kummerlig liv og får enda flere kattunger. Og slik bare vokser problemet.
 Når du adopterer fra et omplasseringshjem er du med på å sette en stopper for uønskede kattunger, siden du ikke bare støtter omplasseringshjemmet økonomisk, men også deres arbeid med å stoppe uønskede kattunger, siden din nye pelskledde venn er sterilisert/kastrert.

Det er helt sikkert mange flere fordeler med å adoptere fra et omplasseringshjem, men på samme måte som det er fordeler kan det også være utfordringer man må ta stilling til når man velger å adoptere et dyr fra et omplasseringshjem.

Potensielle utfordringer ved å adoptere fra et omplasseringshjem

1. Du kjenner ikke nødvendigvis til dyrets historie:
   Dette behøver ikke å bety noe, men det kan ha betydning for dyrets atferd. Det kan hende du adopterer et dyr som har en historie med mishandling i sitt forrige hjem, og derfor krever mye tålmodighet og trening for å bli kvitt traumene sine.

2. Det kan være ventetid før du finner det rette dyret for deg:
   Omplasseringshjem driver ikke med avl av dyr, og det kan derfor hende at du møter opp og er klar for å adoptere din nye bestevenn, men så er det ikke noen dyr som passer for deg. Imidlertid kan du bli satt på venteliste til f.eks. innekatter, en barnevennlig hund eller noe annet, og så blir du oppringt så snart et av ønskene dine dukker opp på omplasseringshjemmet.

Det er egentlig de eneste to ulempene jeg kan komme på i farten, men det er likevel to viktige ting å ha i bakhodet når du adopterer et dyr fra et omplasseringshjem.

Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med min egen personlige mening om det å adoptere fra et omplasseringshjem. 
Det vil alltid være min anbefaling hvis noen spør. Jeg synes det er så givende, og jeg elsker tanken på at jeg redder to dyr når jeg adopterer ett.

Jeg håper du er blitt klokere på det å adoptere fra et omplasseringshjem, og at det kanskje har hjulpet deg med å komme frem til en beslutning.

Kjærlighet,

Mikala