Katten er kanskje ikke den mest ivrige studenten, men den kan selvfølgelig lære! Å hevde at en katt ikke kan lære ting er veldig urettferdig, da den lærer hele tiden (men kanskje ikke hva vi vil at den skal lære)!
Nå skal vi snakke om hvorfor katten lærer som den gjør og hvordan vi kan bidra til kattens læring.
Intelligens
Hva er egentlig intelligens? Intelligens handler om evnen til å dra nytte av og bruke kunnskap og ferdigheter. Dette betyr at alle dyr er intelligente når det gjelder å overleve, finne mat, reprodusere, unngå farer, opprettholde livskvalitet, osv.
Hvis spørsmålet er om kattene våre har intelligens på samme måte som oss, eller som hunder, er svaret nei. Men som jeg sa, betyr ikke dette at katten ikke er intelligent eller at den er en dårlig elev, men det betyr at vi kanskje må tilpasse undervisningen til kattens omstendigheter og gi den en rettferdig sjanse.
Hva kan vi forvente at en katt lærer?
Vi må tenke litt på hva som faktisk er naturlig atferd for en katt, da det finnes spesielle atferdsmønstre som er spesifikke for katten. For eksempel kan vi ikke lære en katt å bjeffe som en hund, fordi det ikke er på kattens repertoar, mens for eksempel å hoppe er en naturlig oppførsel for en katt. Dette betyr at selv om det er mulig å lære et dyr mye, er det grenser.
Disse atferdsmønstrene påvirkes av det miljøet som katten lever i, men også av dens genetikk og selvfølgelig også av det som vi lærer den.
Hva kan påvirke en katts læring?
- Individuelle forskjeller (alder, temperament, fysiske og mentale evner osv.)
- Hva den lærte da den var ung (tidlige gode/dårlige erfaringer osv.)
- Følelser (hvordan katten føler seg på læringstidspunktet)
- Miljøfaktorer (et rolig miljø er bedre egnet for konsentrasjon)
- Motivasjon (katten må dra litt nytte av det!)
Observasjonslæring
En veldig enkel form for læring er såkalt observasjonslæring. Mye av kattungers tidlige erfaringer er fra hva moren gjør. De lærer ved å imitere dette. Dette er imidlertid ikke noe som er eksklusivt for kattunger, selv om det kan være den vanligste formen for læring for dem.
Tilvenning
Tilvenning er en form for læring hvor katten blir vant til ting over tid og med erfaring lærer at noe ikke er farlig. Når katten er i ferd med å tåle stimulansen den skal venne seg til, er det viktig at den er i godt humør og føler seg trygg. Det er også viktig at det ikke er for mye på én gang, så la katten bestemme mengden og tempoet.
Sensibilisering og desensibilisering
Sensibilisering er det motsatte av tilvenning og betyr at katten over tid lærer å reagere kraftigere på en stimulans som den finner grunn til å unngå. Desensibilisering betyr at du forsiktig introduserer katten til det den misliker og gradvis øker nivået, så lenge katten kan håndtere det, for til slutt å lære katten å ikke mislike/være redd for stimulansen.
Klassisk kondisjonering og motkondisjonering
Klassisk kondisjonering er et typisk eksempel på læring, og hvis du har hørt om «Pavlovs hunder», er det dette det gjelder. Klassisk kondisjonering handler om en nøytral utløser som skaper en forventning om et spesifikt positivt resultat. For eksempel brukes en boksåpner på kjøkkenet, og katten vil raskt komme når den forventer mat, siden boksen vanligvis åpnes med boksåpneren.
Motkondisjonering er en type klassisk kondisjonering der du i stedet kombinerer noe som katten ikke liker, i små doser, med noe katten setter stor pris på. Dette er for å redusere angst, frykt eller andre negative reaksjoner på en bestemt stimulans.
Operant kondisjonering
Operant kondisjonering handler om at kattens atferd har visse konsekvenser som katten lærer av. Derfor tar den det med i sitt «beslutningsgrunnlag» neste gang den står overfor en lignende situasjon. Dette kan du dra nytte av ved å belønne atferden du vil at katten skal gjenta, men ikke belønne atferd som du ikke vil at katten skal fortsette med. Det er viktig at katten blir vist alternativer som du helst vil at den skal lære, og at du belønner disse mer ønskelige oppførslene. Det anbefales ikke å straffe oppførsel som du ikke vil at katten skal fortsette med! Både fordi det ikke er snilt overfor katten, men også fordi du risikerer å lære katten å forbinde deg – og ikke dens egen oppførsel – med straff!
Positiv forsterkning, belønning og praktisk opplæring
Den beste måten å trene katten din på er med positiv forsterkning, dvs. en eller annen belønning. Det faktum at katter har blitt vurdert som litt vanskelig å undervise, kan skyldes at det noen ganger er vanskelig å finne en belønning som motiverer dem nok til å gjøre det vi ber dem om å gjøre.
Belønninger kan være:
- Spiselige ting som kattemat, kattegodbiter, tunfisk, ost osv.
- En morsom leke
- Klapping og stryking osv.
Noe som kan være vanskelig med en belønning er at den bør gis nøyaktig når katten gjør det du ønsker, da den ellers kan ha vanskeligheter med å vite hva det er du vil at den skal gjøre.
Ett tips er å bruke klassisk kondisjonering for å lære katten å assosiere, for eksempel en kommando som «bra», en lyd som f.eks. en fløyte eller en «klikker», mens katten får en belønning. Deretter kan du bruke denne lyden eller kommandoen hver gang katten gjør noe du vil den skal gjøre, og du trenger ikke å gi belønningen til akkurat riktig tidspunkt, ettersom katten nå vet/forventer å få belønningen og forstår bedre hva du ønsket.
Hvis du og katten din skal ha en «treningsøkt» sammen, er det viktig at miljøet er rolig og trygt, da det ellers kan være vanskelig for katten å konsentrere seg. Av samme grunn bør treningsøktene holdes relativt korte – fortrinnsvis 1-2 minutter om gangen. Du kan til og med benytte anledningen til å belønne ting som katten «tilfeldigvis» gjør og som du derfor merker og bekrefter, til å snike inn litt ekstra trening og tid til knytte bånd til katten din.
