Hvorfor ønsker ikke våre elskede katter å være de lekekameratene vi trodde de ville være, og hvorfor slåss nabolagskattene med hverandre? Vi skal nå snakke om hva som er grunnen til at kattene ikke alltid er villige til å komme overens og dele hjemmet eller nabolaget med en annen katt, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem.
Hva betyr konflikt?
Først og fremst skal vi forklare hva vi mener med konflikt. Det mest åpenbare er kanskje at kattene åpenlyst krangler med hverandre. Vi oppdager katten vår som slåss i en grøft med nabokatten så pelsdotter flyr og begge skriker. Men konflikt kan være mye mer subtilt enn det! Det kan også være at kattene ikke blir enige om å dele ressurser som f.eks. matskålen hjemme, og den ene katten må gi plass til den andre fordi den viser seg stor og tar over matskålen. Eller den ene katten vokter over kattedoen så den andre katten ikke engang forsøker å gå dit.
Katten vil helst ikke risikere å komme til skade
Kattene tyr for det meste til subtile metoder for å redusere risikoen for skader. Det innebærer at det ikke alltid er lett å se aktive konflikter hvis ikke kattene rent faktisk slåss. Det som viser seg på et tidlig stadie av konflikt er i stedet mangelen på sosial atferd for å etablere vennskap, som å vaske hverandre (”allo-grooming”), gni seg mot hverandre (”allo-rubbing”), eller sove sammen, tett inntil hverandre.
Kommuniserer på avstand
For å unngå konflikt så forsøker kattene å holde seg unna hverandre og kommuniserer i stedet på avstand gjennom ulike kommunikasjonsmåter. De ”snakker” for eksempel med hverandre gjennom duftmarkeringer (at de gnir seg mot ting, klorer på saker eller at de tisser og/eller bæsjer på et sted) og da behøver ikke katten være der for at den andre skal kunne lese beskjeden.
Hvis de er nær nok til å se hverandre, forsøker de som regel å løse kampen på avstand ved å signalisere sin størrelse med kroppsholdning, ansiktsuttrykk og lyd. De forsøker å vise seg store ved å reise bust, blåse opp halen, stille seg med siden mot den andre katten med krummet rygg og lage så mye lyd som mulig med knurring, hvesing og skrik. Forhåpentligvis forstår den andre katten hintet og gir seg innen det eskalerer til kamp.
Når kampen er nært forestående
I blant blir det likevel slagsmål. Det kan være fordi det er usikkert hvem som ville vinne kampen, og begge føler at det er verdt å teste. Eller hvis den ene åpenbart er større enn den andre og vet at det er en lett seier. Det kan også være at kattene føler seg tvunget av andre årsaker.
Når katter lever litt for tett
Dessverre kan den måten vi lever med våre katter på gi problemer, da de ofte må bo for nær hverandre og for tett for at kattene kan være fornøyde. Vi elsker våre katter og vil gjerne ha flere, men katter trives oftest bedre uten en kattekamerat, fordi de i bunn og grunn er solitære dyr og kan ha vanskelig med å dele reviret med andre. Det skaper spenning mellom kattene og kan bidra til konflikt om vi ikke gir dem mulighet til å unngå konflikten.
Hva kan bidra til ro mellom kattene?
Hvis vi vil hjelpe kattene med å fungere sammen, skal vi hjelpe dem å dele på hjemmet. Det kan vi gjøre ved å:
- Gi kattene tilstrekkelig med ressurser (kattedoer, hvilesteder, gjemmesteder, matplasser, vannskåler, kloremuligheter, leker osv), så de føler at de har valgmuligheter, at de har nok og ikke behøver å dele.
- Gi kattene mulighet til å unngå møter ved å f.eks. skape høye steder, fluktveier, gjemmesteder og trygge soner.
- Gi kattene tilstrekkelig egen plass, så de kan holde avstand til hverandre hvis de vil.
- Kastrere kattene og da minsker behovet for et stort revir. Et stort revir behøves for enten å finne en pasende partner eller for å kunne finne mat til seg selv og sine kattunger.
- Unnvik det som eventuelt trigger atferden, hvis det er en ekstern hendelse som bidrar til problemet.
- Straff aldri kattene for at de slåss!
Kattene er dessverre ikke alltid like villige som oss til å finne en løsning…
Vi må likevel ikke glemme at kattene, akkurat som oss, er individer med egen vilje og det er sjelden de som har valgt å flyttes sammen med en annen katt. Det er vi som har valgt å skaffe flere. Vi kan da heller ikke forvente at de nødvendigvis passer sammen, er villige til å komme overens eller ønsker å finne en løsning på problemet. Det kan bety at vi kan gjøre alt riktig, og gjøre det beste med det vi har, men likevel ikke kan gjøre kattene fornøyde.
En løsning kan da være at kattene får leve atskilt, enten i hjemmet med en fysisk barriere som en lukket dør, eller at en katt må flytte til et nytt hjem. Det er kanskje ikke det vi helst vil, ettersom vi selvfølgelg vil at det skal fungere for alle, men det kan være det beste for kattene om de ikke vil det samme som oss.
